Barnehagemor

Sukk. Det er verst for mor. Jeg syter vanligvis ikke så veldig her. Men nå måtte jeg det. Bare litt. Det er hardt for mor å levere den deilige, fine, klumpen i barnhagen. Hun koser seg. Leker, spiser, sover, smiler og observerer. Masse tid er gått med til å se på de andre barna som leker. Først i dag slappet hun av og "hang" med de andre småtrollene. Og først i dag reiste jeg fra henne. Det gikk kjempefint. Fikk tekstmelding fra barnehagen rett etter jeg var reist: "Jeg koser meg i barnehagen helt alene. Klem fra Amanda:)". Så fint! 

Hun har det helt bra. Men hun gråt da jeg kom tilbake. Og koste leeenge. Det var visst helt vanlig, hun savnet meg litt. Barnhagemoren sliter med klumpen i halsen. En ettåring i barnehagen. En liten jente bare. Så mye som kan gå galt- hun kan jo dette ned fra en stein, et lekestativ, gå seg bort bak sovebua, lære stygge ord, grine og slå seg vrang. Men så er det jo mye som kan gå bra også da- hun kan få seg venner- bittesmå venner-, lære noe nyttig, bli sosial og leke fra seg. Og så kan hun bli dobbelt så glad når mamma og pappa kommer å henter henne. Jeg vet det går bra. Men likevel. Jeg gleder meg ikke så fryktelig til å levere henne fra meg i morgen.. Vurderer å få med meg Arild og selge bilen og huset, og bo i telt, sånn at vi kan ha en egen telt-barnehage hjemme.. Amanda og jeg. Men. Det er jo litt egoistisk. Tviler på at prinsessa hadde syns det var stas i lengden. Hun liker nok barnehagen best. Barnehagebarnet blir levert i morgen. Barnehagemoren skal på jobbintervju. Livets gang i familien Hovda:)

Barnehagebarnet første barnehagedag