På oppfordring fra generalsekretæren i NMS dro Gudrun og jeg på kino i går og så "De usynlige". En sterk film om forlatelse, tro og ikke-tro. Det er ikke så ofte jeg annbefaler mine kritiske lesere (!) en film, men denne bør ses. Den tar for seg de store tingene i livet, er velspilt og overraskende god til å være norsk... Jeg står igjen med to brutale sannheter etter denne filmen:
1.Vi må be om tilgivelse
2.Vi må tilgi..
Den ene kanskje vanskeligere enn den andre. Men begge så nødvendige og klare at man ikke kan unngå å gjøre seg noen tanker om det. Vi burde bli flinkere med både punkt 1 og 2. Ikke bare for andres del, men også for vår egen.
1 comment:
Har som mål og få sett den snart.... den virker spennende!
Post a Comment