Julegaver

Julegaver. Et av de ordene som brukes mest i forbredelsen til jul. "Har du kjøpt alle julegavene?" "Hva ønsker du deg i julegave?" "Hvem skal få julegave?". "Hjemmelaget julegave?" "Hva skal jeg med julegaver?" "Rettferdige julegaver?"
Alle har noe å si om julegaver. De er førjulens store tema. Hva man har kjøpt, hva man har laget, forventninger og ønsker. Alltid noe å snakke om. Men hva er det så med disse julegavene som gjør de til et så yndet tema? Er det størrelsen? Er det mangfoldet? Er det fordi de er tilknyttet jul? Tradisjoner? Glede? Skuffelse? Det er så mange forventninger knyttet til julegavene. Men hvorfor alle disse forventningene når ingen har noen ønsker??
Jeg spør venner og familie; men får alltid det samme svaret: " Jeg vet ikke hva jeg ønsker meg i julegave". Eller "jeg ønsker meg ingenting". Det er rart. Er det fordi vi ikke trenger noe? Er det fordi vi ikke vil ha noe? Er det fordi vi er så ydmyke og ikke vil ønske oss noe? Er det fordi det er "ut" å skrive ønskeliste? Er det fordi vi absolutt vil sette kreativiteten til familien og vennene våre på høygir rett før jul? (Syns folk klager over travle tider og mye å gjøre, og da samtidig være kreativ. DET er vanskelig..)

Jeg er ikke flink til å skrive ønskeliste jeg heller. Så kan ikke gå foran med glorie i denne saken:) Men jeg syns vi skal bli flinkere til det. Eller tenke på alternative måter å gi hverandre oppmerksomhet på. Til syvende og sist handler det ikke om hva jeg får (eller ikke får). Det handler om at den andre personen har tenkt på meg. Og da er ikke julegaven så viktig lengere Den er bare et symbol. Skal den da forbli et symbol eller kan vi bli flinkere til å se hverandre med andre ting enn store prislapper i innpakket glanspapir?