Om å bli tatt for nasking...

I går hadde jeg en litt kjip opplevelse. Var med Guro til Sandnes og vi vandret litt fra butikk til butikk. Plutselig ulte det i en sirene da jeg gikk INN i en butikk. Kassadama så på oss, men sa ingenting. Guro og jeg kikket vel og lenge og handlet litt sengetøy og stæsj. Da jeg hadde betalt og skulle gå gjennom disse alarmene for å putte i posen, ulte det jammen igjen...!
Dama som satt i kassa så strengt på meg og spurte om jeg hadde noe i veska jeg ikke skulle hatt der...........! Nei, sa jeg, som sant var. Ingenting. Men hun så da altså oppi veska mi og fant en liten neglelakk (som de tilfeldigvis solgte). Den har jeg gått rundt med i den veska siden en gang jeg hadde det travelt og tok den med et eller annet sted jeg skulle.. Og jeg kan selvfølgelig ikke huske hvor jeg har kjøpt denne saken. Sukk. Da ble det baluba. Hun trykte på knappen på kassa ikke bare en, men TO ganger. Det kom ei dame til løpende og hun spurte også om det samme. Jøss, så smart jeg følte meg da. Med lang kø, og ingen andre åpne kasser.

HELDIGVIS hadde dama som kom løpende sett oss når vi gikk inn, og visste at det hadde pepet da også. Så hun trodde på meg. Og sjekket neglelakken (som klart ser ut som den er brukt..). Det var en alarm stripe på den som blir deaktivert når man betaler, men som kan aktiveres igjen om den ligger lenge og "gnikker" mot noe. Som feks i en veske.
Så da fikk jeg gå. Nesten med gråten i halsen.
Ingen kul følelse akkurat. Men så lærte jeg da også noe om å ha tingene der de hører hjemme... Gikk hjem og ryddet i veskene mine etterpå.