Riga !

Tøft!

I morgen, i morgen! Da skal jeg til Riga og treffe Inger Johanne! Jeg gleder meg jeg:) Hurra!
Ønsker alle mine en god helg!

Om å bli tatt for nasking...

I går hadde jeg en litt kjip opplevelse. Var med Guro til Sandnes og vi vandret litt fra butikk til butikk. Plutselig ulte det i en sirene da jeg gikk INN i en butikk. Kassadama så på oss, men sa ingenting. Guro og jeg kikket vel og lenge og handlet litt sengetøy og stæsj. Da jeg hadde betalt og skulle gå gjennom disse alarmene for å putte i posen, ulte det jammen igjen...!
Dama som satt i kassa så strengt på meg og spurte om jeg hadde noe i veska jeg ikke skulle hatt der...........! Nei, sa jeg, som sant var. Ingenting. Men hun så da altså oppi veska mi og fant en liten neglelakk (som de tilfeldigvis solgte). Den har jeg gått rundt med i den veska siden en gang jeg hadde det travelt og tok den med et eller annet sted jeg skulle.. Og jeg kan selvfølgelig ikke huske hvor jeg har kjøpt denne saken. Sukk. Da ble det baluba. Hun trykte på knappen på kassa ikke bare en, men TO ganger. Det kom ei dame til løpende og hun spurte også om det samme. Jøss, så smart jeg følte meg da. Med lang kø, og ingen andre åpne kasser.

HELDIGVIS hadde dama som kom løpende sett oss når vi gikk inn, og visste at det hadde pepet da også. Så hun trodde på meg. Og sjekket neglelakken (som klart ser ut som den er brukt..). Det var en alarm stripe på den som blir deaktivert når man betaler, men som kan aktiveres igjen om den ligger lenge og "gnikker" mot noe. Som feks i en veske.
Så da fikk jeg gå. Nesten med gråten i halsen.
Ingen kul følelse akkurat. Men så lærte jeg da også noe om å ha tingene der de hører hjemme... Gikk hjem og ryddet i veskene mine etterpå.

Mandag

Er ikke alltid en god dag.. I dag er jeg kjempetrøtt. Men nå skinner sola og jeg skal snart på trening med Johanne og LInda. Det må da løfte dagen litt:)

Helgetur til Sveio var fint, men bussturen hjem alene i går var litt trøttenes. Ikke rart jeg er trøtt i dag:)

Hmm.. jeg burde skrevet litt mer. Men er ikke helt i humør. Får gå ut og se om jeg kan lysne litt:)

plutselig

..var det lørdag igjen! hmm.. Det gikk fort.. Idag skal vi til sveio igjen.. (Jada...).. Men først skal jeg lese litt i Øya. Spennende og fin bok! Anbefales:)
Ha en fin lørdag mine venner:)

Refleksjoner

søndagen må da virkelig være dagen for tanker og takknemlighet. Livet foranderer seg så fort, jeg klarer ikke alltid oppsummere. Da må man nok bare ta seg litt tid til det.
Helomvendingen i livet mitt var nok sommerdagen jeg skrubbet en gravstein og jeg fikk telefonen fra NMS i stavanger. Aldri hadde jeg ofret stavanger en tanke. Det var jo virkelig ikke noe sted for meg!! Men gang på gang lærer man at livet tar vendinger man ikke er helt forbredt på.
Etter uker i en litt desperat ensomhet, løsnet det seg i stavanger også. Guro kom tilbake fra ferie og jeg er så takknemlig for at hun er her i nærheten. Jeg fant en fiin leilighet som jeg trives i, og vennene mine "dukket" plutselig opp fra intet. Johanne, Linda, Anette og Gudrun gjør alle livet mitt litt bedre:) Og heldigvis har ikke mine gamle venner fra sørlandet gitt meg opp heller! Jeg har fått det ærefulle oppdrag å være forlover for to av de fineste pikene jeg vet om, Ane og Kristine. Gleder meg til det!


Og så har jeg, som dere vet, blitt kjent med en gutt ved navn Arild. Det er kanskje den mest betydningsfulle forandringen i livet mitt det siste året. Jeg er såååååå utrolig glad jeg har møtt denne kjekke gutten! Når man så skal reflektere litt, så blir plutselig livet litt kort. Det går så altfor fort. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg rekker ikke alt jeg så vedlig, vedlig gjerne skulle hatt tid til. Men jeg prøver å sette pris på de tingene jeg får tid til å oppleve! Og i vår er det dette som fyller mitt hjerte med solskinn:
-Arild
-forlover for rosevin-og kjoleelskende, søte Ane
-bryllupstur til Kreta i juli Ane + Audun
-forlover for superstudent og reiseglade fine kusine Kristine
-bryllup i Arendal:) Kristine+Ove
-En helgetur til Nord Odalen i bryllup til Pernille i mai. Jentetur over fjellet i bil med Anette
-Familietur til Rauland! Stas med pappa, mamma, søsken, tante, fetter og Arild. Gleder meg:)
-Helgetur til Riga! Det er bare to uker til! Tur alene til kulturelle og flinke Pene Inger Johanne!
-Påske hjemme hos mamma. Og forhåpentligvis et møte med Kathrine og et glimt av Daniel?? Besøke bestemor og bestefar! Spise tapas hos tante Åse (Sant Kristine??)
-Bryllup i Sandane Gudrun+Henrik. Være toastmaster sammen med I.J. Blir spennende!
-sommerhelg i farsund.
Andre ting jeg gleder meg over:
-en utfordrende jobb. (Hvor det forhåpentligvis snart roer seg litt)
-snart varmt nok til å trene ute istedenfor inne hele tiden.
-jentekvelder med vin og jentesladder
-helgeturer til sveio. Bli bedre kjent med Arild og hans venner og familie:)
-quiz, bowling og gode venner

Det ser ut til å bli en fin vår i år!



I takknemlighet
-deres Marte

Akkurat nå

har jeg lest bloggen til Ane. Og følte at jeg måtte oppdatere min også:) Sitter på jobb, men får ikke gjort en dritt.. Det er kjipt det. Men ingen andre å klage på enn meg selv. Skal straks forlate kontoret, og handle sammen med min kjære. Og så er det jentekveld i kveld med Linda, Johanne og Gudrun! Gleder meg til tapas og litt sladder!:)
Ønsker dere alle en fiiiiin lørdag!

Ps. En hurra for Sondre som har bursdag i dag!

MAF

Jammen ble jeg ikke "lurt" med i et styre i dag igjen:) hehe
Men denne gangen er det kanskje noe som faktisk er greit å være med i. Jeg ble valgt inn i medarbeiderforeningens styre (Jada, lista var kjempelang og jeg måkte meg vei til til toppsjiktet på valgtoppen...:))
Så kan man vel spørre seg.. Hva skal Marte i MAF?? Godt spørsmål. Men jeg tror at det er viktig for meg at jeg blir kjent med organisasjonen innenfra. Og hvilken annen måte er vel bedre enn å være med å kjempe for arbeidernes "rettigheter". Da blir jeg kjent med det som er organisasjonene, nemlig menneskene i den.
"Du klarte å stikke deg fram igjen ja..." var min fars reaksjon. Er hans vurdering av denne saken riktig? Er jeg virkelig god på å stikke meg fram? Og bør jeg helst unngå for mye stikking til alles beste???:)

Provosert jeg?

Etter en munter kveld i Haugesund med Elisabeth (Arilds sjarmerende lillesøster), Fredrik(Arilds god-til-å-lage-mat-og-veldig-hyggelige lillebror) og Lars Oddvin (Arilds koselige barndomskamerat) (samt en del til) tok Arild og jeg taxi fra Haugesund til Sveio. Det var en mann fra Irak som kjørte, og vi kom i god snakk med denne hyggelige karen. Det viste seg at han hadde fire barn (noe han syns alle burde ha) og en kone i Norge, hvor de hadde bodd flere år. Han ville veldig gjerne tilbake til Irak siden det var her han hadde alle sine venner, men situasjonen var vanskelig og han så ingen løsninger i nærmeste fremtid. Vi kom inn på yrker, og denne mannen er egentlig utdannet flyger. Og i Norge jobber han som taxisjåfør. Flyger av yrke står høyt i samfunnet i Norge. Men kanskje ikke en Irakisk flyger. Han hadde mistet håpet om å få jobbe som flyger. Men taxisjåfør, det kunne han bli i dette anti-rasistiske samfunnet...
Jeg kjenner jeg blir litt irritert! Det er så mange lik ham, med høy utdannelse, det være seg leger, ingeniører eller flygere, som i hjemlandet hadde flotte jobber. Men her blir de taxisjåfører. Eller bussjåfører. Det er faktisk provoserende! Snakk om bortkasting av ressurser..Taxisjåføren vi kjørte med var hyggelig, snakket flytende norsk, fortalte om Irak og lærte oss flere ting om kjærligheten og hva man burde bruke tiden sin til:)
Jeg hadde gjerne sittet på i et fly han førte. Men for at det skal skje, ser ut til at det må bli fred i hans hjemland, slik at han får tilbake sin gamle jobb. Og jeg må på ferie til Irak.

Min bror overrasket meg i dag!!

Min far- den nye Ibsen?