Du er fin du!

Det tok meg 7 uker. 7 beinharde uker med blod, svette og tårer (så ille er det kanskje ikke, det har ikke vært noe blod..). Men 7 uker med jogging 3 og 4 dager i uka. Det tok meg 7 uker å klare å jogge 40 minutt sammenhengende uten pause... Nå tenker jeg at mange av dere smiler for dere selv og ler litt. "haha, 7 uker, jeg klarer det lett uten å øve engang:)" Fint for dere! For meg var det en ørliten prestasjon. Og jeg var faktisk fornøyd med egen innsats. Helt til jeg fikk en tilfeldig kommentar om kropp. Som ikke var topp. Så fort kan kryheten senkes til et minimum. Jeg vet jeg har litt å jobbe med, det er jo ikke uten grunn jeg har trent kl 7 om morgenen i ferien. Jeg jobber med det! Selvtilliten er ikke alltid på topp, men jeg jobber med det også. Det er svært sjelden jeg kan stå foran speilet å smile til meg selv og være fornøyd. Og jeg syns det er noe dritt. Det eneste jeg tenker på når jeg er ute å jogger er "nå gjør du noe med det..". For meg er det motivasjon. Men 7 uker med trening merkes ikke på mye annet enn kondisen.. Umotiverende. Og igjen må jeg gå litt i meg selv. Hvem er det som står meg nærmest og skal like meg hver dag? Min mann, min datter og meg selv. De to første liker meg uansett og har reddet meg fra mange tårer. Den første får meg til å føle meg fin og den andre bryr seg ikke det døyt om hvordan jeg ser ut. Og så er det meg selv da. Avogtil kunne jeg ønske jeg kunne se meg selv i speilet med de rundt meg sine øyne. Forbi kropp og klær og rett på innsida. Jeg hadde ikke likt alt jeg så sa heller, men da kunne jeg brukt tida på å jobbe med de viktige tingene. Det skal ikke være lett...! Og det som er verst er at det er så mange som har det som meg. Jeg kunne ønske vi kunne bli litt mer fornøyd med oss selv. Få litt bedre selvtillit. Og være tilfreds med eget speilbilde uansett fasong, form og farge! DET kunne jeg ønske. Og jeg må visst begynne med den nærmeste, meg selv..!
Dette ble visst et langt og litt personlig innlegg, men jeg har tenkt på dette de siste dagene. Ingen er perfekte, men vi kan bli flinkere til å være glad i oss selv og flinkere til å gi hverandre komplimenter!
DU er FIN!!




-Marte