Enebarn på lånt tid...

Det er slitsomt å være sliten..
Men nå er det frihelg med finansboka, rentekalkulator og sofa hjemme hos mamma og pappa. For første gang i mitt liv er jeg enebarn:) Og det er deilig!

God morgen:o)

Da er det søndagsmorgen i Kristiansand igjen. Jeg sitter på jobb og venter på at beborene skal våkne. Det er grått vær ute. Det regner faktisk litt. Jeg har fått besøk av Silje med den vakre sangstemmen i helga, men henne har jeg ikke sett siden torsdag. Sånn er det når hun bare synger og jeg bare jobber når hun ikke synger.. Men i dag skal jeg ta turen til misjonshuset og høre på Silje. Det blir stas. Etterpå skal jeg trene. Så er det oppgaveskriving i markedsføring. Deretter skulle jeg veldig, veldig gjerne vært en tur i Grimstad. Men akk. Det er jobb igjen til natta, så tviler på at jeg rekker det..
Søndag. Og klokka er bare 07.57. Det er lenge igjen av dagen! Og det er bra:)

Inspirasjon

Jeg er ikke blogginspirert... Det er trist. Jeg tenker på bloggen som blir stående urørt her. Det er kjipt. Hvorfor er man bare blogginspirert til tider?? Jeg er ikke facebookintressert heller. Så man kan vel ikke akkurat si at det tar all tiden min. MEN jeg tror det kan være en forklaring at jeg IKKE har internett på leiligheten.. Og på skolen må man jo følge med:)
Tror jeg skal prøve å finne blogg-inspirasjonen snart. Det er koselig å lese andres blogg, så da kan det jo være at noen syns det er hyggelig å lese min også. Jeg skal skjerpe meg! hehe
Nå er jeg hos min søster Guro i Stavanger. Jeg venter. Og venter... Hun er på jobb. Men jeg har jo boka mi med makro. Det er bra lesestoff. Nødvendig. Nå har jeg fått litt blogginspirasjon.. Merkelig.

75årslag!

Hipp hurra for bestefar!! 75år. Ingen alder for en gammel mann:) I går feiret vi jubilanten med brask og bram. 17 familiemedlemmer samlet seg rundt bordet til smørbrød og kaker. Det ble planting av blåbærbusker, putelek og andre spektakulære ting utover kvelden. Koslig var det iallefall=)
Gratulerer igjen til bestefar! Den egentlige dagen er på onsdag. (Han vil gjerne ha besøk, så det er bare å stikke opp.. Der er det kake og kaffe hele dagen:)ps. Ikke si det var jeg som sa det...)

Noe langt og vakkert....

Undheims sommertradisjon:)

For 16.året på rad dro igjen deler av familien Undheim ut på vandring i den norske fjellheimen. Denne gangen var det Guro, Marte og Big Bear som pakket sekkene og rettet tåsene mot åsene. Etter en liten biltur tirsdag morgen, startet vi turen fra Valle (grunnet ferier og jobbing måtte vi ty til en kortere fjelltur i år, og endte derfor opp i Setesdalsheiene). Noen med mer i sekken enn andre... Guro og jeg så det som vårt ansvar å ta mesteparten av fellesutstyret siden Bjørnen tross alt er den "svakeste" av oss. (Pappsen vurdere nå sterkt å fylle opp med isopor neste år, så det ikke ser så pinglete ut....=))
Etter en flott 6 timers tur endte vi opp på Bossbu DNT-hytte. Selvbetjent betyr proviantlager, og vi laget en deilig middag med pasta på pose og kaffe med medbrakt "fløte" til dessert. Vi badet i det kalde fjellvannet, spilte spar dame og nøt stillheten rundt oss. Lite folk, kun et par med skotter delte hytte med oss denne natten.

Onsdag morgen spiste vi god frokost, snørte fjellskoa og la ut på turen over Rjuven til Kringlevatn. Det er en rimlig laaaang tur. Men vi koste oss, drakk fjellvann, tok matpauser, observerte fjellets dyr(sauer, frosker, ryper, tyskere og tusentalls mygg..) og satte oss overkommelige mål for sjokolade og drops-stopp. Etter mye regn og 9t og 20min på beina, var Kringlevatn-hytta et kjærkomment syn. Lucky for oss, var det allerede to der, så ovnen var tent og stemningen god. Vi vrengte av oss det dryppende tøyet, fant noe tørt og mekket gormet middag ut av en boks med kjøttkaker:) Hadde en koselig kveld med mimring fra tidligere turer og litt "fjellprat" med de andre vandrerene. Det ble en tidlig kveld på oss, da slikt UTEliv virkelig tar på. Og Bjørnen trengte sårt skjønnhetssøvnen sin:)
Onsdag morgen var vi oppe med sola (nesten), da vi hadde en lang vandring foran oss. Desverre hadde ikke fyren i ovnen klart å tørke skoene skikkelig, så vi startet med fuktige fjellsko. Det er aldri noe godt utgangspunkt... Men akk. Stien ned til Bykle var lite brukt (kan ha noe med at den er skrevet som en 10timers tur..), og det var dårlig merking. Men Bjørnen har jo alltid kart, så vi visste jo hvilken vei vi skulle. Etter uttallige feilgåinger og mye leting etter røde merker, klarte vi å finne veien nedover fjellsiden. 700meter nedstigning sliter på knær og fotsåler, men utsikten var upåklagelig! Vi måtte vade over en elv, men følelsen av iskalt vann over såre bein er bare deilig!

Kan du se hvilken vei som er mot Bykle?? hehe..

11 og en halv time etter vi startet dagen ved Kringlevatn, kunne vi igjen sette oss i bilen i Bykle. Sommerens tur var en av de korteste vi har hatt, men samtidig en av de lengste. Vi kom oss langt de tre dagene, og selv om beina ble litt såre av de våte skoa, er vi enige om at det var en fin tur! Fjell og stillhet er sommer! Jeg sender en spesiell takk til turplanlegger og tradisjonsholder PappaBjørn!

Beklager dårlig med skriverier her for tiden.. Men det kommer mer:) Snart! Nå skal jeg bare på nattevakt noen netter, og i dyreparken en dag, og på jobb igjen til uka. Men snart. Snart kommer det noe langt og vakkert her... hehe. Noen ønsker?
Ha en deilig lørdagskveld!

Jobb, jobb, jobb....:) For en fest!

Nå er japaneren kommet! En uke hos familien Undheim! Lykke til... Jaja. Han er da hyggelig. Svært små engelskkunnskaper, så det ble noen rare samtaler rundt middagsbordet:) Men det løsnet etterhvert, og han slo til og med en vits om BodyGuarden i gangen (Ja, han der statuen..). I morra har jeg fri fra jobb og skal vise ham Grimstad by. hehe. Det tar vel dagen det. Mye å se. Mye å oppleve!! jeje... Fredag skal vi til Arendal å se på kongen og resten av den royale familien og lørdag blir det kanskje en tur på skjærgårds. Han må jo oppleve litt denne japsen:)

St.Hans

St.hans på jær-fjellet med far. Over hei og steinrøyser bar det. Ikke akkurat stedet jeg hadde planlagt å tilbringe midsommerkvelden, men det var en fin tur! Vi malte huset til farmor på Undheim lørdagen og dermed kunne vi jo like godt ta oss en tur i nabostrøket:) Jeg er visst for alternative st.hans feiringer, og ender som regel opp litt rare steder (som den gangen jeg lå ute i pøsregn med Kathrine og spiste bananchips, bare fordi vi hadde syklet FEIL vei..) Men akk, det blir jo som regel bra=) Og gode minner!

Er det noen som kan forklare meg årsaken til bål på en slik varm, lys natt, er jeg happy, happy.. Lurer litt på det..

To søte kusiner!

Nå er det så lenge siden det har blitt vist noen bilder her på bloggen, så derfor dedikerer jeg dette innlegget til kusine Kristine og meg selv:) hehe.