Jeg sitter her å mimrer litt. Blar i album, har et glass vin og radioen på. Har det fint med mine sysler en tirsdagskveld. Det er godt man kan slappe av og ikke være rastløs (en tendens jeg har kjent alt for ofte). Kan faktisk si jeg koser meg:) Siden jeg nå har denne internett tilgangen i dag, kan jeg like gjerne dele med dere hva jeg tenker.
Disse albumene er fulle av minner. Minner om steder jeg har vært og mennesker jeg har møtt. Mennesker som jeg kjenner og mennesker som har pasert i tidenes løp. Jeg tenker på hvor priviligert jeg er. Som har så mange venner. Som har en fin familie. Som har en god jobb. Som egentlig har lite å klage over. Og som har sett så mange steder i verden. For å understreke dette må jeg lage en liste over mine reiser 2008 (skrytelista mi=fine minner):
-New York
-Oslo
-Athen
-Gjessheim
-Skottland
-Bergen
-Madrid
-Dublin
og selvfølgelig Stavanger. Reiste hit og ble her. Kunne vel ha reist et av de andre stedene og blitt der å..?
Derfor er jeg priviligert. Og jeg er takknemlig for det. Bare sånn at det ikke er noen tvil om det. Har muligens en sammenheng med rastløsheten min dette...? eller bare eventyrlysten? hmm..
3 comments:
Det er så bra at du setter ord på det! Jeg føler det samme. Det er så viktig at vi VET hvor heldige vi er. Samtidig må vi også få lov til å kjenne på at det kan føles tungt innimellom. I vår setting har vi også både opp- og nedturer, selv om det er innenfor en egen skala. Det er da det er godt å ha så mange gode venner som vi har, og reiser å se frem til! Vi er ekstra priveligerte som vet å sette pris på det vi har.
Vi er ikke rent lite priviliger vi som får lov til å kjenne deg heller ;)
Ane du har skjønt det:) Nå er det ikke lenge tildu skal til Kreta! Det tror jeg du og audun trenger:)
Takk, takk Torjus. Det var så altfor galt...)
Post a Comment