Etter en munter kveld i Haugesund med Elisabeth (Arilds sjarmerende lillesøster), Fredrik(Arilds god-til-å-lage-mat-og-veldig-hyggelige lillebror) og Lars Oddvin (Arilds koselige barndomskamerat) (samt en del til) tok Arild og jeg taxi fra Haugesund til Sveio. Det var en mann fra Irak som kjørte, og vi kom i god snakk med denne hyggelige karen. Det viste seg at han hadde fire barn (noe han syns alle burde ha) og en kone i Norge, hvor de hadde bodd flere år. Han ville veldig gjerne tilbake til Irak siden det var her han hadde alle sine venner, men situasjonen var vanskelig og han så ingen løsninger i nærmeste fremtid. Vi kom inn på yrker, og denne mannen er egentlig utdannet flyger. Og i Norge jobber han som taxisjåfør. Flyger av yrke står høyt i samfunnet i Norge. Men kanskje ikke en Irakisk flyger. Han hadde mistet håpet om å få jobbe som flyger. Men taxisjåfør, det kunne han bli i dette anti-rasistiske samfunnet...
Jeg kjenner jeg blir litt irritert! Det er så mange lik ham, med høy utdannelse, det være seg leger, ingeniører eller flygere, som i hjemlandet hadde flotte jobber. Men her blir de taxisjåfører. Eller bussjåfører. Det er faktisk provoserende! Snakk om bortkasting av ressurser..Taxisjåføren vi kjørte med var hyggelig, snakket flytende norsk, fortalte om Irak og lærte oss flere ting om kjærligheten og hva man burde bruke tiden sin til:)
Jeg hadde gjerne sittet på i et fly han førte. Men for at det skal skje, ser ut til at det må bli fred i hans hjemland, slik at han får tilbake sin gamle jobb. Og jeg må på ferie til Irak.
3 comments:
Skjønner at du ble frustrert - !
Så noe liknende på Dagsrevyen i dag- -- Mye urettferdighet, spør du meg, men det er det ingen som gjør -
Uff, jeg er så enig så enig!
Her i kommunen har vi folk med lang utdanning innen mikrobiologi, data m.m. som per i dag har en lang vei foran seg for å komme dit de en gang har vært.
Ett problem for flyktninger fra Irak er at Universitetet i Bagdad er lukket. Dermed får de ikke skriftig dokumentasjon på sin utdanning. Og dokumentasjon er naturligvis et krav for godkjenning.
Papirbyråkratiet..!
Samtidig har alle flyktninger (det vil si de mellom 18 og 55 år som har ankommet landet etter år 2005) rett og plikt til norskopplæring og tett oppfølging i 5 år.. av blant annet meg. Jeg håper jeg kan bidra til at de jeg er kontaktperson for kommer dit de fortjener. Det er en møysommelig prosess!
ane
Post a Comment