Monday, January 19, 2009

Det er trist...

Når man ikke har tid til å oppdatere bloggen.
Og når det regner om morgenen.
Og når man ikke har lyst å gå på trening.
Og når man ikke har tid til å treffe de vennene man så inderlig gjerne skulle brukt litt tid med.
Og når jobben ikke blir lettere selv om man så veldig ønsker seg det.

Men derfor er det fint;
Når det er opphold til man skal gå hjem.
Når man kan ta seg to minutter å lese andres blogger og skrive tre ord selv.
Når man har tid til å gå på vinkurs med Gudrun.
Når venner tar deg med på møte og så på kake og kaffebesøk.
Når man går på trening selv om man ikke har lyst.. Bare fordi følelsen etterpå er så god.

Men jeg ønsker meg mer tid til de gode tingene.

1 comment:

Anonymous said...

Så enig, så enig! Men: Gud, gi meg SINNSRO til å godta det jeg ikke kan forandre, MOT til å forandre det jeg kan, og VISDOM til å se forskjellen!