Friday, April 18, 2008

En mann på en rød benk

Sola skinner.
Våren er kommet. Baneheia myldrer atter en gang med liv. Jeg løper. Legger merke til at det er mange eldre ute på formiddagen. De går tur. De leier. De prater og skravler. Og de smiler til slitne jenter i vårsola.
Høstløvet ligger enda på bakken. Men jeg ser grønne knopper på et tre. Det spirer.
Sola speiler seg i et vann. En mann sitter på en rød benk på andre siden. Han er sikkert over 70. Grå i håret og lutet rygg. Ensom. Han ser ned. Jeg kjenner et stikk av tristhet. Hvorfor alene? Hvorfor så lei? En mann på en rød benk. Jeg nærmer meg. Løypa går rundt vannet. I solskinn.
Han sitter der. Alene. Merker at noen nærmer seg. Ser opp. Mannen på den rød benken smiler til meg. Jeg går forbi og tenker. Ensom, men ikke alene.

På andre siden av vannet snur jeg meg. Den røde benken er tom.

2 comments:

Kristine said...

åå, søte mannen..! hvorfor slo du deg ikke ned hos han? kanskje han hadde hatt noe fint å fortelle? en ny historie fra krigens dager, historien om da kona døde, ett eller annet! stakkars mannen! koselig med et smil fra en fremmed uansett da! :)

klem fra kusine kristine

Anonymous said...

creapy historie marte, skikkelig ekkelt