Tuesday, October 19, 2010

Maud på eventyr

På søndag ble mammaen til Maud skikkelig redd. Pus ville være ute mens vi var på tur til Ingeborg og Bjørn Halvor for å leke med søte Julie og spise pizza. Og det er jo greit. Små puser må få oppdage verden de også! På egenhånd. Men da vi kom tilbake var Maud ikke å se. Hun var nok gått langt. Da ble mamma redd. Pus er jo så bitteliten. Arild prøvde å trøste, og si at hun sikkert bare koste seg på tur. Men jeg tenkte på regnet og mørket og Sveios store skrekk (en SVÆR hannkatt med bare et øre..). Stakkar Maud.
Vi lokket og raslet, men hun kom ikke. Sukk. Det var sørgestund før vi gikk å la oss.

MEN bare såvidt vi hadde lagt oss, hørte jeg den velkjente lyden; Mjaaau, mjau. Vår Maud var tilbake. Det ble feiret med kos og klapp i senga. Gjensynsgleden var stor, og Maud var veldig våt. Men vi sov godt. Mamma og pappa i en katte-våt seng og Maud på et håndkle på badet.
I går ville ikke jeg at Maud skulle få gå ut.. Men katter må jo ut. Særlig når det skal bli en ute-katt. Det får jeg bare leve med.
Så nå er Maud ute på nye eventyr. Alene.
Og i kveld skal hun få halsband med navn.
Og kanskje en pepperspray i poten for å holde unna "sveios skrekk"!

6 comments:

Mamma Kathrine said...

å lille Maud! Vær forsiktig lille pus!
Marte, ditt første barn har begynt i barnehage... :) hehe.

Kristine said...

Pepperspray høres lurt ut;) Er Maud sterilisert, eller risikerer dere å få masse kattunger som er halvparten Maud og halvparten Sveios skrekk etterhvert? (Eller er det kanskje for tidlig å sterilisere? Merker at jeg har noen hull i kattekunnskapene mine, gitt...)

Anonymous said...

Nå tenker jeg nok du forstår din mammas skrekk da du og lillebror Sondre rømte til bestemor og bestefar??

Bestemor

Marte said...

haha bestemor. Flott at du tok fram den historien:) Skjønte vel ganske raskt at det ikke var verdens beste idè. Men der og da var det veldig rett måte å håndtere situasjonen! :)
Kristine: jepp, hun må nok til dyrlegen, men jeg googlet meg frem til at hun måtte være i nærheten av et år.. Nå er hun bare 4 mnd. Men jeg tror jo "Sveios srekk" ikke holder fingrene av fatet selv om hun er liten.. stakkars.. Får konsultere med penge-slukerne (les: dyrlegen).
Kathrine: ja, det går skremmende fort. Katter blir store på rekordtid. Håper det går litt senere med en ordentlig baby:) Men det vet jo du alt om? Og jeg tipper du svarer at tida føles som den går like fort.. Eller noe sånt:)

Pernille said...

må jeg bare få komme emd et råd fra en kattemor til en annen. Satt mange timer oppe ov ventet jeg, men lær lille pus at når klokken er 21.00 er det natten, det har vi gjort, og hun kommer inn, og vi legger henne på rommet sitt i sengen sin(ikke bortskjemt vår rufsa nei)Dessuten blir de ikke kjønnsmodne før de er nærmere ett år, og inntil da vil ikke sveios skrekk kjenne om det er enliten dame eller manne pus han har med og gjøre. Og blir han for innpåsliten denne skrekken, får du få arild til og gå ut og forsvare sin lille pus med vannslangen. Men det kommer nok til og gå så fint som bare det;)

Marte said...

Tusen takk for gode råd!!!:) Tror jeg skal lære Maud litt om leggetider:)