Sommerfølelse

I dag er det en sånn dag hvor man får litt følelse av sommer. Det er godt!
Klar sol fra skyfri himmel.
Eksamenslesning på nyklippet plen.
Jordbær.
Lunsj på uterestaurant.
Sommerkjole med blomster som blåser i brisen.
Solbriller.
Sko uten strømper. Gnagsår
Bare føtter på varm asfalt.

Sånne dager må man gjemme i sitt hjerte.

Bortskjemt?:0)

Så heldig jeg er...! Ferdig på nattevakt klokka ti og kommer hjem til egen frokost bare til meg:) Takk til mamma! Hvem sier at man ikke kan kose seg med krøllete duk på bordet??:)

Sisters!

Svært sjelden man ser et nogenlunde bra bilde av Guro og meg. Så jeg tok dette fra tante.. Takk. Bare sånn at mine lesere ser at vi har kystdrakt og er søstre.

Konfirmasjon Knut

I går var det Knut som stod for tur. Han ble jammen konfirmert han også. Etter en kort gudstjeneste i Barbu kirke hadde vi middag på biblioteket i Arendal sentrum. Kinabuffet og mange flotte sanger og taler til konfirmanten. Her er han Knut:

Og her er min søster Guro på balkongen: Og helt til sist tar vi med et bilde av mine flotte besteforeldre Signe og Lars:)

Høydehopper??

Mor og jeg hadde oppe en liten sak i dag. Som kjent er jeg i en prosess hvor jeg må finne ut av hva jeg vil og kan og skal til høsten. Vi snakket om farmor og ting og tang der borte. Blant annet høydehoppestativet i fjøset. Der står det. Og støver bort. Da jeg var liten hoppet vi hos farmor. Vi kunne stille inn og måle. Det var skikkelig fine greier. Mor og far ønsket å ta det med til Grimstad da vi flyttet. Tante sa nei. Det måtte stå til arveoppgjøret sa hun. Og i fjøset står det. Enda. Støvete. Ubrukt siden den gang.
Tenk om jeg hadde fortsatt og hoppe. Kunne jeg vært proff??:) (Helt teoretisk spørsmål..)
Bestemor var flink. Mener hun selv.. Hadde jeg gener?
Skeptisk. lite sansynlig at jeg hadde vært høydehopper ja. Men da hadde jeg iallefall vært uten valgproblemene.
Rare ting man kan prate om. Sola gjør meg ør.

Eg måtte jo bare blogge litt om slekt og opphav nå.
Var på vestkanten fra onsdag til søndag. Først hos storesøster Guro i Sandnes. Her fikk jeg alt lillesøster trengte. Tur, mat, fri, film, kontor, stavanger visitt, vafler, besøk av Silje, kjøretur i strøket, mer tur og litt pizza. Slett ikke verst å være liten av og til:) Thanx.
Lørdag møtte vi mor og far og reiste til farmor. Her ble det mye prat og jabbing, litt grilling, mye kulukt og litt tur her også. Jeg så et bitte lite lam. Far sa nei. Like greit. Kan ikke få alt man vil ha..;)
Dagen derpå var det konfirmasjon til kusine Elise. "spennende" diskusjoner om tremenninger og andre slektsrelaterte temaer. Huhei. Jaja. Så var det ikke flere konfirmanter på den siden. Vi er blitt gamle. Det sier farmor. Trøst at ho faktisk er enda eldre. 92 er det vel nå. Lenge leve farmor.

skulle ønske jeg hadde et bilde. Men nei. det har jeg ikke.

Stavanger er fint. Jæren er ok. Jeg er glad jeg ikke snakker Undheimsk.. hmm...

Skottland forever:)

Nå har jeg tenkt lenge og vel på hva jeg skal skrive om Skottlandsturen. Blir nok informativt dette... Det er mye å si, og mye som ikke trengs å si. Jeg får ta med litt ymse:)
Kjetil, Kjetil, Even, Åge, Nils, Jostein og meg dro fredag over til Skottland for å besøke Torjus. Man kan nok spørre seg om hvorfor jeg var eneste jenta.. Men sånn ble det bare:) Det er fint, tøft, mandig, tullete og litt skremmende å reise på guttetur. Men mest moro. Vi kom oss uten problemer på fly og tog og møtte Torjus i Glasgow. Deretter dro vi rett til Edinburgh, hvor vi inlosjerte oss i 4mannsrom på et backpacker hostel. Treretters middag på fasjonabel restaurant og en tur til slottet rakk vi før dagen var omme. lite klaging og godt humør:0)

Lørdag var vi oppe tidlig for å dra med "Haggis adventures" på sightseeing i Skottlands høyland. Det var "wild and sexy, just like the guide". Neida, bra var det. Så slott, åkre, fjell, kirker, trær, en ku (sær turistatraksjon..), noen byer og ikke minst et whiskey destilleri. Gøy å se hvordan den blir laget! Og vi fikk jo selvsagt smake..:) mm..
Toget viderer til Stirling da vi kom tilbake. Her studerer Torjus, så vi måtte jo oppleve det!! ble middag, drikke og god stemning utover kvelden! Fine greier:)

Søndag var det klart for Stirling-tour. Vi besøkte campus og kottet til Torjus. Hilste på noen av hans venner og var oppe i et tårn. Sjokket var stort da jeg kom til toppen og oppdaget at jeg hadde vært der før.. hehe.
Slappet av og besøkte en gammel pub. Vi tok et tårefult farvel med Torjus og gikk og la oss tidlig. Mandag måtte vi jo opp før hanen for å rekke tog og fly hjem. Det gikk smertefritt. i firetida var jeg hjemme igjen.

Det ble visst litt langt likvel dette.. Men turen fortjener litt plass...! Det var fantastisk moro. Og slitsomt...! Jeg håper og tror vi alle sitter igjen med gode minner fra denne turen! (Og at vi er enige om felles sensur på bilder og historier...;)) Takk til alle mine gutter som gjorde guttetur til noe spesielt for prinsessa!

Og en ekstra takk til Torjus som ville ha denne gjengen på besøk. Hadde jo ikke blitt noe uten en studerende wannebe skotte i Skottland:)

En hjelpende hånd??

Marte har skrudd på bil!! Det fins intet talent. Å hjelpe Sondre med skifting av Hardy-kobling er lett. Å få det til er noe annet. Manglende "mandig styrke"(sitat Sondre) er grunnen. Det er ikke like kjærkomment med mekkehjelp som ryddehjelp. Marte prøvde. Sondre lo. Det måtte gå som det gikk. Lillebror måtte gjøre det selv. Men storesøster var fornøyd med olje på hendene og ripe i neglelakken.

VÅR!

Sola har glimtet med sitt nærvær i over en uke. Jeg er takknemlig!
Det har blitt grill, sol og venner på taket hos Johanne og Ingve, grilling og spill hos mor og far, tur i skogen, is i byen, late timer i hagen og solbrent hage. Det er deilig!!

Som sola går fra øst til vest, går også livet forbi. Det er snart eksamen og det blir mange timer på biblioteket fremover. Det er vante tak. Jeg har vært her før. Jeg vet hvordan det blir. Stritt. Bare fordi jeg alltid må gjøre så mye annet. Men jeg har vært flink. Stilt på skolen med minimalt fravær. Hvor ble det av kantinepausene? Kaffen? De har vært der. Bare på gode tidspunkt. Jeg undres.. Er jeg blitt flinkere? Mer selvstrukturert? Eller er det bare fordi jeg ikke har noen å skulke med? Jeg velger å tro det første.

Jeg leser nå. Prøver. Hardt. Det er vanskelig. Og til fredag må jeg ha en pause igjen. Da skal jeg til Skottland. Huhei. Det blir så bra! Jeg tenker på det, og ikke på bøkene..

Det er sol på himmelen, stjerner om natten og jeg er på helt andre planeter.

En mann på en rød benk

Sola skinner.
Våren er kommet. Baneheia myldrer atter en gang med liv. Jeg løper. Legger merke til at det er mange eldre ute på formiddagen. De går tur. De leier. De prater og skravler. Og de smiler til slitne jenter i vårsola.
Høstløvet ligger enda på bakken. Men jeg ser grønne knopper på et tre. Det spirer.
Sola speiler seg i et vann. En mann sitter på en rød benk på andre siden. Han er sikkert over 70. Grå i håret og lutet rygg. Ensom. Han ser ned. Jeg kjenner et stikk av tristhet. Hvorfor alene? Hvorfor så lei? En mann på en rød benk. Jeg nærmer meg. Løypa går rundt vannet. I solskinn.
Han sitter der. Alene. Merker at noen nærmer seg. Ser opp. Mannen på den rød benken smiler til meg. Jeg går forbi og tenker. Ensom, men ikke alene.

På andre siden av vannet snur jeg meg. Den røde benken er tom.