God morgen!

Her sitter jeg alene i stua og ser på ferja (som forøvrig er ny- dvs gammel-men ny her) og nyter en kopp kaffe i stillheten. Så kom jeg på at jeg kunne blogge litt om det. Ikke ofte jeg har begge hendene fri til litt skriblerier. Hvorfor jeg er alene i stua? Fordi syvsoveren min ikke har våknet enda:) Tenke seg til! Jeg vet at det kanskje er forbigående at hun sover fra 12 til 7 uten mat, og igjen fra halv 8 til 10, men jeg tenker som så at jeg må nyte det. Nyte det så lenge det varer! Og være glad for at hun kanskje finner ut at søvn er viktig:)
Jeg kunne nok ha sovet litt lenger jeg også, men det var godt å stå opp også! Vi klarer oss forøvrig fint når pappa er på jobb. Har sovet til rundt ni hver dag, spist en time og lekt litt. Og så har vi gått tur, sovet (en av oss iallefall) og gjort litt husarbeid. Så har vi spist igjen og prata litt om livet. Og da er det plutselig tid for middagslaging. Og så kommer pappaen hjem. Om det fortsetter så bra, og om Amanda fortsetter å være så blid og sove så godt om natta blir dette en fin høst! :) Jeg krysser fingrene og passer på å være lykkelig i øyeblikket!

Skjer ikke så mye annet enn det nevnte for tida, men vi syns det er mer enn nok. Hverdagslivet tar en stund å venne seg til. Og når vi flytter må vi nok begynne forfra igjen (vi gleder oss til sørlandet)!
I går var vi en tur hos farmor og farfar og i dag satser vi på en tur til oldemor. Viktig å få besøkt de endel nå før vi gjør sørlendinger av oss.Amanda har mye kjærlighet og mange smil å gi bort, så vi må passe på at hun får delt ut en del her før vi reiser. De kommer til å savne oss. Og vi kommer til å savne dem. Og det i seg selv, er verdt et smil! :)

Så til alle mine lesere; lykken er en god natts søvn, et smil og en stor bæsjebleie!