Et hus er et hus, eller?

Tidligere denne uka var jeg med mamma til Støle og besøkte Eli. Den koselige naboen vi hadde i min barndom. Den gangen vi løp barbeint over plenen og spiste vafler på Elis veranda. Da vi danset nakne i vannsprederen og hvinte av fryd når de kalde vannet traff de bare leggene våre. Den gangen jeg løp til naboen for trøst når det ble "for mange" i huset vårt. Det var min barndom. Det var den gangen vi bodde på Støle. I verdens fineste hus (dette er nok litt subjektivt).
Når vi nå satt i stua til Eli og drakk kaffi og så ned på barndomshjemmet vært, kom minnene strømmende. Gode minner. Vel har vi kranglet bak husets 13 vegger så bustene har føke. Og vel har tårer vært felt over urettferdighet og søskenkjærlighet. Men det var så mye moro! Så masse lek! Og mange av disse minnen er knyttet til huset. Det store, deilige kjøkkenet, de fine barnerommene, de spennende kotta, de store bodene, den fine hagen, den flotte uteplassen, den store takhøyden. Et stort hus med mange rom innbyr til lek; gjemsel, rombytte og "hytte"laging (som i kott, under bord, i et klesskap) var ideelt.
Mange kan nok si at et hus er et hus. Men dette var VÅRT hus! Og da er ikke et hus et hus lenger. Det blir et hjem. Det stikker nok i mer enn mitt hjerte at vi ikke har dette hjemmet lenger. Men livet tar veier man ikke er helt forberedt på, og da får man bare ta det til følger. Og jeg vet (litt om) hvorfor det stikker litt enda: fordi de bygde huset selv. Fordi ungene har lekt der. Fordi de hadde gode naboer der. Fordi de trivdes der. Fordi det var så fint. Fordi det var et HJEM.

Overgrodde barndomsminner! (Bilder hentet her.)

Så i dag er jeg takknemlig for:

• at jeg fikk min barndom i et slikt flott hjem. 
• at det går ann å gjøre et hus til et hjem. 
• for mamma og pappa og deres gamle hjem. Og deres nye HJEM.
• for lek, moro, krangling og hjemlig kos
• for at jeg er så heldig å eie et hus med min A, et som jeg håper vi kan gjøre til et hjem. 
• for at jeg har flere steder å kalle hjem
• for at vi ikke vet hva fremtiden bringer

Hva gjør så et hus til et hjem?
- det er kjærlighet. Intet annet. Derfor kan selv det minste skur kalles et hjem. Kanskje er det mer et hjem der enn i et digert hus med gull og marmor. Jeg vil heller leve i et varmt hjem enn et kaldt hus. Hva med deg? Ønsker du deg et hjem eller et hus?