Frk tankefull

Hun gikk fra jobb klokken fire. Da var hodet fullt av tanker om dagen, fremtiden og fortiden. Hun hadde på seg sommerkjole og hvite sko som klikket. Hun var brun. Solen varmet fra skyfri himmel og den etterlengtede brisen lot vente på seg. Veien ned til sentrum tok ca 10minutter. Byen var i sommermodus. Det myldret av folk i gatene. En liten gutt med softis over hele ansiktet satt i vognen og lo. Et forelsket par satt i skyggen av et tre. Jordbærene hos torghandleren så røde og søte ut. Piken gikk sakte. Hun tenkte. Hun tenkte på alt. Og ingenting. Varmen og solen gjorde godt. Hun trasket over brosteinene. Måtte gå på tå, for hælene satt seg fast. Ironisk. Byen var vakker på denne årstiden. Blikket flakket mellom husene og menneskene. Sinnet var merkelig rolig. Vannet ved kirken lå blikkstille. Hun satte seg på en hvit benk i solen. Tok fram krimen hun hadde gjemt i vesken og begynte å lese.
En gutt med svarte bukser og mørk skjorte kom og satte seg på benken ved siden av henne. Han tok frem en avis. Så satt de der de to. På hver sin benk i en fremmed by. Hun gløttet bort på ham. Han måtte da være ubehagelig varm i det antrekket, men han virket tilsynelatende ubemerket av varmen. Det måtte være 35grader. Minst. Piken med de hvite skoene leste ut kapitlet og reiste seg. Mer vandring og mer grubling måtte til. Det visste hun.

Byen var alt annet enn øde. Hun trengte ro. Langt borte fra bykjernen fant hun en liten, koselig restaurant. Her gikk piken inn, bestilte et glass av husets dyreste hvitvin og tok det med på utsiden. Et koselig bord i hjørnet var ledig. Det var som om i en film; idyllisk. Det var skremmende deilig å være alene. Hun koste seg mer enn hun ville innrømme. Tankene vandret lenger bort. Det var ikke så ille. Dette kunne hun overleve, og kanskje til og med leve. Hun satt lenge og lot alt gli forbi. Verden og tankene var ikke lenger hos henne. Det var stille. Og piken forstod med ett. Beslutning var allerde tatt. Det hjalp ikke å gruble. Det måtte bli sånn. Hun drakk resten av vinen, tok på seg skoene igjen og gikk hjemover. Svaret var ja.