Jeg får ikke lov til å gjøre noe aktivt av jordmor og må legge inn minst 4*30 min i horisontalen. Ellers blir min mann sur. Men jeg er rastløs. Ikke husarbeid altså. Kanskje baking? hmm.. men da spiser jeg det sikkert bare etterpå. Og da blir den store babyen bare enda større...
Så her sitter jeg. I sofaen. Kommer jeg lengere?
Og jeg prøver å ikke være lei, men jeg er det likevel. Og det er mest fordi jeg vet at for hver dag som går, blir den fine babyen enda større og enda vanskeligere å få ut.
Har lest om dette med igangsetting også, som jordmor tror jeg må. Det kan være komplikasjoner med det også. Men det er visst like stor risiko å gå over tiden. 3% dødlighet for begge deler tror jeg det var. Men jeg gjør som jeg får beskjed om. Det viktigste er jo at babisen har det bra! Og det klarer de nok å vurdere på sykehuset. (De ringte forresten nå, så da har jeg iallefall fått en time til VURDERING innen denne uken er omme).
Nå ble det en del kjas og vas her, men det er jo dette som fyller mitt hodet akkurat nå, og det er jo en mors rett til å bekymre seg. (Og fars rett til å oppmuntre og si at det går bra- for det gjør han).
Sukk, nei, tilbake til dagsplanen; det blir iallefall ovnsbakt laks til middag:) Mmmm!
4 comments:
Føler med deg, men hva kan en bestemor bidra med? Kan bare si som bestefars kloke bestemor sa:
"Når ein gruer som verst, gjeng det som best!" Snart "plopper" ei ny lita Hovda ut! :)
Bestemor
Kjære Marten. Tenker på deg hele tida. <3
så kan en jo prøve å se det positive i det også: jo større og ferdigere knøttet er når det blir født- jo mere tåler det, og lettere er det å stelle og håndtere det den første tiden etterpå:)
mamma
ja, sant det mor! Jaja. Det går fint. I dag har jeg vasket badet (det er jo ikke så fysisk anstrengende...). Og nå syr jeg litt. Og så har mannen kommet hjem:) Nice!
Post a Comment