JUL

Jeg gleder meg til jul! God mat, stearinlys, juleevangeliet, familie, julemusikk, glede, kjoler, innekos, brettspill, gaver, kaker, engler og pynt. Så mye å glede seg over! Og siden vi allerede har begynt med de fleste av disse tingene, er julestemningen allerede her. Juleforbredelser i eget hus er noe spesielt, og i dag skal jeg og minsten bare holde hos her i nabolaget og KOSE oss! Vi skal vaske gulvene og brenne lys. Bake noen kaker skal vi også, og kanskje lage noe julegodt:)

Men som alltid, når julen kommer snikende, så går mine tanker til alle dem som ikke gleder seg til jul. Til dem som feirer jul for første gang etter noen som stod dem nær har gått bort, til dem som ikke har råd til julen og føler byrden med gaver og julemat henge over dem, til dem som ikke føler glede over julens budskap, til dem som ikke har muligheter til å feire med venner og familie og til alle dem som av en annen grunn ikke gleder seg til jul!

Og da kommer alltid tankene tilbake til den gamle mannen i skogen på Støle. Han som jeg syns så inderlig synd på da jeg var barn. For han var ensom. Og jeg ville så gjerne gå med en kurv med julekos til ham. Men jeg gjorde det aldri. Jeg var redd for ham, den gamle, ensomme mannen. Det tenker jeg alltid på.. Kunne jeg ha gjort noe fra eller til for julegleden hans? Eller var han egentlig ikke så trist og ensom som han så ut? Det kommer jeg aldri til å få vite. Men jeg tror jeg alltid vil tenke på ham i førjulstiden, og på en måte syns jeg det er fint. Det minner meg om at det ikke er for sent å hjelpe noen andre. Og ikke for sent å sende en ekstra julebønn til Herren om at han må passe på alle som ikke gleder seg til jul!

Så med en liten bismak sier jeg i dag; god førjulstid! Måtte denne julen gi dere gleder og fred!